Kapittel 23

Få ord følger naturens vei

希言自然。故飘风不终朝,骤雨不终日。孰为此者?天地。天地尚不能久,而况于人乎?
故从事于道者,道者同于道,德者同于德,失者同于失。同于道者,道亦乐得之;同于德者,德亦乐得之;同于失者,失亦乐得之。信不足焉,有不信焉。
Lite sagt følger naturens vei. Derfor varer ikke stormen hele morgenen, og kraftig regnvarer ikke hele dagen. Hvem skaper dette? Himmelen og jorden. Selv himmelen og jorden kan ikke få det til å vare lenge, hvor mye mindre kan da mennesket? Så de som søker Tao, blir ett med Tao; de som søker dyd, blir ett med dyd; de som søker tap, blir ett med tap. Den som blir ett med Tao, Tao tar imot med glede. Den som blir ett med dyd, dyd tar imot med glede. Den som blir ett med tap, tap tar imot med glede. Når troen er utilstrekkelig, vil det oppstå mistro.

Dyp refleksjon

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapittelet lærer oss at naturen selv taler med få ord – intense stormer og kraftige regnbyger varer ikke lenge. Selv himmelen og jorden kan ikke opprettholde det ekstreme. Den som søker Tao, blir en med Tao; den som søker dyd, blir en med dyd; og den som søker tap, blir en med tap. Det vi søker, søker oss tilbake.

Hvordan gjelder det for meg?

Jeg kjenner hvordan jeg i perioder prøver å presset meg selv eller andre til store, dramatiske endringer – bare for å oppleve at slike anstrengelser ikke varer. Dette kapittelet minner meg om at varig forandring kommer gjennom rolige, naturlige bevegelser, ikke gjennom å tvinge fram resultater med makt og ståhei.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag skal jeg praktisere å la være å prate mye om mine mål og planer. I stedet vil jeg handle stille og la resultatene vise seg av seg selv, i tillit til at den rette vei vil bære meg fram uten at jeg trenger å rope om det.

Relaterte kapitler

Min refleksjon

Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?

Spør Laotzu om dette kapittelet Full samtale →