Kapittel 5
Himmel og jord handler uten velvilje
Original
天地之间，其犹橐籥乎？虚而不屈，动而愈出。
多言数穷，不如守中。
Oversettelse
de lar alle skapninger være stråfigurer;
den vise handler uten velvilje,
han lar folket være stråfigurer.
Mellom himmel og jord –
er det ikke som en blåsebelg?
Tom, men likevel ikke sammenfallen,
jo mer den beveges, desto mer gir den fra seg.
Mye snakk utmatte seg selv;
det er bedre å holde seg til midtpunktet.
Dyp refleksjon
Hva handler dette kapittelet om?
Dette kapittelet beskriver hvordan himmel og jord ikke handler ut fra menneskelige forestillinger om godhet eller ondskap. De behandler alle skapninger likt, uten favorisering. Himmel og jord er som en blåsebelg – tom innvendig, men funksjonell. Jo mer den brukes, desto mer gir den. Teksten advarer mot å snakke for mye, da ord utmatter seg selv.
Hvordan gjelder det for meg?
Jeg kjenner meg igjen i trangen til å kontrollere og påvirke ting rundt meg. Dette kapittelet minner meg om at livet har sin naturlige gang, og at min innblanding ikke alltid er nødvendig eller hensiktsmessig. Jeg trenger ikke alltid å være god eller rettferdig etter menneskelige mål – jeg kan la ting være som de er.
Hva bør jeg gjøre i dag?
I dag skal jeg praktisere stillhet ved å snakke mindre og lytte mer. Når jeg føler trang til å komme med råd eller kommentarer, skal jeg først puste dypt og vurdere om ordene mine virkelig er nødvendige. Jeg skal holde meg til midtpunktet – verken for mye eller for lite.
Relaterte kapitler
Min refleksjon
Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?