Kapittel 25
Om det som oppsto ved å blande seg
Original
吾不知其名，字之曰道，强为之名曰大。大曰逝，逝曰远，远曰反。
故道大，天大，地大，王亦大。域中有四大，而王居其一焉。
人法地，地法天，天法道，道法自然。
Oversettelse
før himmel og jord hadde sin begynnelse.
Stille er det, tomt er det,
står alene og forandres ikke,
kretser rundt uten å bli trett.
Det kan være mor for alt under himmelen.
Jeg vet ikke hva det heter,
så jeg navngir det Tao,
og med mangel på bedre ord kaller jeg det Stort.
Stort betyr å bevege seg bort,
å bevege seg bort betyr avstand,
avstand betyr tilbakevending.
Derfor er Tao stor, himmelen er stor,
jorden er stor, og mennesket er også stort.
I verden finnes fire store,
og mennesket er én blant dem.
Mennesket følger jorden,
jorden følger himmelen,
himmelen følger Tao,
og Tao følger sin egen natur.
Dyp refleksjon
Hva handler dette kapittelet om?
Dette kapittelet beskriver den ultimate opprinnelsen - en bærende kraft som eksisterte før himmel og jord ble til. Denne kraften er stille, tom og uforanderlig, likevel i evig bevegelse. Den har ingen navn, men vi kaller den Tao, det Største. Tao er så grenseløs at den beveger seg bort, blir fjern, og vender tilbake til seg selv. Fire store ting finnes i verden: Tao, himmelen, jorden og mennesket. Alt henger sammen i en naturlig hierarki der hvert nivå følger det som er over det.
Hvordan gjelder det for meg?
Jeg er en del av en større orden der alt er forbundet. Selv om jeg føler meg liten, er jeg ett med himmelen, jorden og selve Tao. Dette gir meg både ydmykhet og tillit - jeg tilhører noe større enn meg selv. Min plass i denne kjeden er viktig, for jeg speiler jordens bevegelser og himmelens mønster uten å vite det.
Hva bør jeg gjøre i dag?
I dag vil jeg la mine handlinger følge naturens gang i stedet for å tvinge fram resultater. Jeg vil observere hvordan ting utfolder seg naturlig rundt meg - årstidene, menneskene, mine egne tanker - og la meg veilede av denne spontane visdommen i stedet for å kjempe imot strømmen.
Relaterte kapitler
Min refleksjon
Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?