Kapittel 3

Ikke hedre de vise

不尚贤,使民不争;不贵难得之货,使民不为盗;不见可欲,使民心不乱。
是以圣人之治,虚其心,实其腹,弱其志,强其骨。常使民无知无欲,使夫智者不敢为也。为无为,则无不治。
Ved ikke å hedre de vise, lar man folket slippe striden. Ved ikke å verdssette sjeldne skatter, lar man folket slippe tyveriet. Ved ikke å vise fram fristende ting, holder man folkesinnet i ro. Slik styrer den opplyste: han tømmer sinnene, metter magene, svekker viljene og styrker bena. Ved å la folket leve uten kunnskap og begjær, forblir selv de kloke handlingslammede. Handler man med ikke-handling, blir alt styrt av seg selv.

Dyp refleksjon

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapittelet beskriver hvordan en vis leder skaper orden ved å dempe indre uro heller enn å påtvinge ytre regler. Når vi ikke skaper kunstige hierarkier eller frister folk med materielle goder, faller striden bort av seg selv. Den sanne visdom ligger i å være tom og enkel, ikke i å konkurrere om status.

Hvordan gjelder det for meg?

Jeg kjenner ofte på en indre uro når jeg sammenligner meg med andre eller jakter på det som er sjeldent og verdsatt. Dette kapittelet minner meg om at minnet om indre ro og kroppslig nærvær er mer varig enn alle ytre ting jeg kan erverve. Når jeg demper mitt begjær og sammenligningstørst, finner jeg en dypere fred.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag skal jeg praktisere å være til stede i kroppen ved å sette meg ned i stillhet i minst fem minutter, uten å søke noe eller prestere noe. Jeg lar tankene komme og gå uten å gripe etter dem, og fokuserer bare på minnet om rolig pust og følelsen av å være til stede.

Relaterte kapitler

Min refleksjon

Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?

Spør Laotzu om dette kapittelet Full samtale →