Det overfylte kar

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapittelet advarer mot griskhet og overflod. Det forteller at det som er fylt til randen, vil spille over; det som er slipt skarpt, vil bli stump. Ingen kan bevare gull og jade for alltid, og de som blir arrogante av rikdom, skaper sin egen ulykke. Veien til visdom er å trekke seg tilbake når oppgaven er fullført – dette er den himmelske orden.

Hvordan gjelder det for meg?

Jeg kjenner fristelsen til å fylle mitt liv med mer – flere ting, mer anerkjennelse, mer suksess. Dette kapittelet minner meg om at det som virker fullendt og strålende, kan være i ferd med å vendes til sin motsats. Jeg ser hvordan mitt eget hovmod har ført til blindveier, og hvordan jeg har klamret meg til ting som egentlig var ment til å slippes.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag skal jeg øve på å la være. Når jeg føler meg fristet til å legge til noe, legge til flere ord, sikre meg mer – skal jeg pause og spørre: Er dette nok? Er dette for mye? Jeg skal praktisere å avslutte med ydmykhet heller enn å overfylle.