Kapittel 80

Et lite land med få mennesker

小国寡民。使有什伯之器而不用,使民重死而不远徙。
虽有舟舆,无所乘之;虽有甲兵,无所陈之。使民复结绳而用之。
甘其食,美其服,安其居,乐其俗。邻国相望,鸡犬之声相闻,民至老死,不相往来。
Et lite land med få mennesker, la dem ha titalls verktøy uten å bruke dem, la folket sette pris på livet og ikke dra langt bort. Selv om de har vogner og båter, er det ingen som reiser med dem. Selv om de har våpen og rustning, er det ingen hærer å stille opp. La folket gå tilbake til å bruke knuter på snorer for å huske. La dem finne maten søt, klærne vakre, boligene trygge, og skikkene gledelige. Nabostatene kan sees i det fjerne, lyden av hunder og haner fra dem kan høres, men folket der skal leve hele sitt liv uten å møtes med nabofolket.

Dyp refleksjon

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapittelet skildrer en visjon om et lite, enkelt samfunn der mennesker lever i fred og enkelhet. Et land med få innbyggere, der man ikke trenger avanserte verktøy eller store hærer. Folk setter pris på det de har, reiser ikke langt bort, og bruker enkle metoder for å holde orden. De er fornøyde med maten, klærne, boligen og skikkene sine. Selv om nabostatene ligger nær, lever folk i ro og fred uten å ha behov for å møtes eller blande seg med hverandre.

Hvordan gjelder det for meg?

I mitt liv kan dette minne meg om verdien av enkelhet og tilfredshet. Jeg lever i et samfunn fylt av valgmuligheter og konstant aktivitet, men dette kapittelet innbyr til ettertanke om hva jeg egentlig trenger. Kanskje jeg tilbringer for mye tid på å reise, jage etter mer, og blande meg med folk jeg egentlig ikke trenger å møte. En stille tilværelse med dype bånd til få mennesker kan være mer meningsfylt enn et stort nettverk av overfladiske bekjentskaper.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag skal jeg praktisere tilfredshet ved å sette meg ned et øyeblikk og være takknemlig for det jeg har akkurat nå, i stedet for å lete etter nye opplevelser eller bekjentskaper. Jeg skal la en enkel handling – som å spise et måltid i stillhet eller gå en tur i nærheten – være nok.

Relaterte kapitler

Min refleksjon

Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?

Spør Laotzu om dette kapittelet Full samtale →