Kapittel 22
Det bøyede blir fullendt
Original
是以圣人抱一为天下式。不自见故明，不自是故彰，不自伐故有功，不自矜故长。
夫唯不争，故天下莫能与之争。古之所谓曲则全者，岂虚言哉！诚全而归之。
Oversettelse
det skjeve blir rettet,
det som synker ned, blir fylt opp,
det slitte blir nytt igjen,
det som er lite, vinner fram,
det som er mye, blir forvirret.
Derfor holder vismannen fast ved det éne
som mønster for verden.
Ved ikke å vise seg selv fram, blir han sett.
Ved ikke å være innbilsk, blir han anerkjent.
Ved ikke å skryte av seg selv, får han fortjeneste.
Ved ikke å være selvhøytidelig, blir han en leder.
Bare ved ikke å krangle, kan ingen i verden krangle med ham.
Det gamle ordtaket «det bøyede blir fullendt» –
ville de si det bare for å høres pent ut?
Nei, det er en sannhet som fører til fullkommenhet.
Dyp refleksjon
Hva handler dette kapittelet om?
Dette kapittelet utforsker visdommen i det tilsynelatende paradokset: ved å bøye seg, blir man hel; ved å være skjev, blir man rett; ved å være tom, blir man fylt. Laozi forteller oss at de som har lite, faktisk vinner, mens de som har mye, blir forvirret. Vismannen følger «det éne» – enfoldighetens vei – og dermed unngår han selvopphøyelse. Fordi han ikke kjemper eller setter seg selv fram, kan ingen kjempe mot ham.
Hvordan gjelder det for meg?
Jeg kjenner igjen min egen trang til å vise fram meg selv, til å være rett og til å ta credit. Dette kapittelet minner meg om at min styrke faktisk ligger i å kunne gi etter, i ydmykhet snarere enn i selvhevding. Når jeg presser på for å få oppmerksomhet, ender jeg ofte opp med mindre. Men når jeg slipper kontrollen og lar tingene være som de er, kommer de gjerne til meg av seg selv.
Hva bør jeg gjøre i dag?
I dag skal jeg praktisere å la være å synliggjøre mine prestasjoner. Når jeg gjør noe bra, lar jeg det bare være der uten å fortelle om det. Jeg prøver å svare med stillhet istedenfor å korrigere, og jeg observerer hvordan det føles å la andre få rett uten å innta rommet selv.
Relaterte kapitler
Min refleksjon
Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?