Fra fødsel til død. blant mennesker lever tre av ti sitt fulle liv, tre av ti ender i død, og tre av ti lever i det som fører til døden. Hvorfor er det slik? Fordi de streber for hardt etter å bevare livet.
Jeg har hørt at de som mestrer kunsten å bevare livet, når de reiser på land, møter verken Nashorn eller tiger; når de går i krig, blir de ikke truffet av våpen. Nashornen finner ingen plass å sette sitt horn, tigeren finner ingen plass å bruke sine klør, og våpenene finner ingen steder å skjære. Hvorfor er det slik? Fordi de ikke har noe dødssted i seg.
Dyp refleksjon
Hva handler dette kapittelet om?
Dette kapittelet utforsker forholdet mellom liv og død. Det beskriver hvordan menneskets overdrevne streben etter å bevare livet faktisk kan føre til døden. De som virkelig har mestret kunsten å leve, unngår farlige situasjoner fordi de ikke bæer døden i seg.
Hvordan gjelder det for meg?
Dette kapittelet minner meg om at min overdrene frykt for døden og mitt overdrevne fokus på å beskytte meg selv kan faktisk være det som gjør meg mer sårbar.
Jeg blir minnet om at min iboende ro, og ikke min bekymring, kan beskytte meg. livets flyt er ikke noe jeg aktivt må kjempe mot, men snarere en tilstand jeg kan oppnå ved å slippe kontroll.
Hva bør jeg gjøre i dag?
I dag vil jeg praktisere å slippe kontroll. I stedet for å planlegge for enhver eventualitet, vil jeg la livet folde seg ut naturlig og stole på min iboende evne til å møte det som kommer.
Men come forth and live; they enter (again) and die. Of every ten three are ministers of life (to themselves); and three are ministers of death. But I have heard that he who is skilful in managing the life entrusted to him for a time travels on the land without having to shun rhinoceros or tiger, and enters a host without having to avoid buff coat or sharp weapon. Because there is in him no place of death.
AI Moderne
Fra fødsel til død. blant mennesker lever tre av ti sitt fulle liv, tre av ti ender i død, og tre av ti lever i det som fører til døden. Hvorfor er det slik? Fordi de streber for hardt etter å bevare livet.
Jeg har hørt at de som mestrer kunsten å bevare livet, når de reiser på land, møter verken Nashorn eller tiger; når de går i krig, blir de ikke truffet av våpen. Nashornen finner ingen plass å sette sitt horn, tigeren finner ingen plass å bruke sine klør, og våpenene finner ingen steder å skjære. Hvorfor er det slik? Fordi de ikke har noe dødssted i seg.
Min refleksjon
Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?
