Kapittel 21

Dyden følger Tao

孔德之容,惟道是从。
道之为物,惟恍惟惚。惚兮恍兮,其中有象;恍兮惚兮,其中有物;窈兮冥兮,其中有精。其精甚真,其中有信。
自古及今,其名不去,以阅众甫。吾何以知众甫之状哉?以此。
Den dydiges vesen følger Tao alene. Tao, slik det viser seg, er bare tomhet og uklarhet. Å, denne tomhet, denne uklarhet – i den ligger bilder; i denne uklarhet, denne tomhet – i den ligger ting; dyp er den, mørk er den – i den ligger essensen. Denne essensen er så sann, i den ligger tillit. Fra eldgamle dager til denne dag har dette navnet aldri forsvunnet, for å skue alle tings opphav. Hvordan kunne jeg vite hvordan alle tings opphav er til? Ved dette.

Dyp refleksjon

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapittelet beskriver hvordan den sanne dyd oppstår fra Tao. Tao selv er vagt og ufattelig – en tomhet fulle av bilder, ting og en dyp essens. Denne essensen er ekte og pålitelig. Fra begynnelsen av tid til nå har dette prinsippet alltid vært til stede, og gjennom det kan vi forstå alle tings opprinnelse.

Hvordan gjelder det for meg?

Jeg innser at mitt sanne jeg – min dype essens – er forankret i den samme kosmiske virkeligheten som Tao. Når jeg søker innover i stillhet, kan jeg oppdage denne essensen i meg selv. Det er en påminnelse om at jeg ikke er adskilt fra universet, men en del av dets dype, hemmelighetsfulle natur.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag skal jeg ta meg tid til stille kontemplasjon – kanskje et øyeblikk med mindfulness eller meditasjon – for å kjenne etter min indre essens og la meg veilede av dens visdom heller enn av tankenes uro.

Relaterte kapitler

Min refleksjon

Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?

Spør Laotzu om dette kapittelet Full samtale →