Kapittel 37

Taoen handler alltid uten å handle

道常无为而无不为。侯王若能守之,万物将自化。化而欲作,吾将镇之以无名之朴。无名之朴,夫亦将无欲。不欲以静,天下将自定。
Taoen handler alltid uten å handle,
likevel blir alt fullbrakt.
Hvis fyrster og konger kunne holde fast ved dette,
vil alle vesener forvandle seg selv.
Når begjær oppstår i denne forvandlingen,
skal jeg berolige dem med det navnløses enkelhet.
Det navnløses enkelhet er også fritt for begjær.
Uten begjær kommer roen,
og verden vil ordne seg selv.

Dyp refleksjon

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapittelet beskriver hvordan Taoen alltid handler uten å handle, og likevel blir alt fullbrakt. Det forklarer at når fyrster og konger følger denne veien, vil alle vesener naturlig forvandle seg selv. Når begjær oppstår, kan de beroliges ved å vende tilbake til det enkle og navnløse. Til slutt, når det ikke er noe begjær, kommer stillheten, og verden finner sin egen balanse.

Hvordan gjelder det for meg?

Jeg streber ofte etter å kontrollere og tvinge ting til å skje. Dette kapittelet minner meg om at det finnes en naturlig kraft i tilværelsen som ordner alt når jeg slipper mitt eget ønske om styring. Jeg kan lære å la ting utfolde seg i sin egen tid, uten å presse eller tvinge.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag skal jeg velge én oppgave jeg vanligvis stresser med, og utføre den med full oppmerksomhet uten å forsøke å kontrollere utfallet. Jeg vil observere hvordan ting ordner seg når jeg slipper prestasjonstvang og bare er til stede i øyeblikket.

Relaterte kapitler

Min refleksjon

Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?

Spør Laotzu om dette kapittelet Full samtale →