Taoens hemmelighet

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapittelet handler om at virkelighetens dypeste natur ikke lar seg fatte med ord. Taoen som vi kan snakke om, er ikke den sanne, evige Tao. På samme måte er alle navn vi gir til ting, bare midlertidige merkelapper. Kapittelet beskriver to tilstander: å skue Taoens mysteriespill gjennom løssluppent sinn, og å skue dens avgrensninger gjennom fokusert oppmerksomhet. Disse to tilstandene er i bunn og grunn én og samme opplevelse, bare med ulike navn – det som kalles 'dyp hemmelighet' er porten til alleundere.

Hvordan gjelder det for meg?

I mitt eget liv kjenner jeg ofte et behov for å sette ord på alt – å forklare, definere og kategorisere. Men dette kapittelet minner meg om at de mest meningsfulle opplevelsene ofte er de som ligger utenfor språket. Det er i stillheten, i det ubeskrivelige, at jeg finner de dypeste sannheter. Jeg strever med å akseptere at noe av det viktigste i tilværelsen verken kan navngis eller forstås fullt ut, og likevel er det nettopp der meningen ligger.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag skal jeg tillate meg selv å sitte i stillhet i minst fem minutter uten å prøve å analysere eller forklare tankene mine. Jeg skal la opplevelsen av å være til stede være nok i seg selv, uten å forsøke å sette ord på den. Hvis tanker melder seg, lar jeg dem passere som skyer på en stille himmel.