Kapittel 39

Den opprinnelige enheten

昔之得一者:天得一以清,地得一以宁,神得一以灵,谷得一以盈,万物得一以生,侯王得一以为天下贞。
其致之,天无以清将恐裂,地无以宁将恐发,神无以灵将恐歇,谷无以盈将恐竭,万物无以生将恐灭,侯王无以贵高将恐蹶。
故贵以贱为本,高以下为基。是以侯王自称孤、寡、不谷。此非以贱为本邪?非乎?故致数誉无誉。不欲琭琭如玉,珞珞如石。
Fra eldgamle tider har de som oppnådde enheten: Himmelen oppnådde enheten og ble klar; Jorden oppnådde enheten og ble fredfull; Åndene oppnådde enheten og ble virksomme; Dalene oppnådde enheten og ble fylt; Alle vesener oppnådde enheten og fikk liv; Fyrster og konger oppnådde enheten og ble verden端ms forbilde.

Men drev man dette til det ytterste: Uten klarhet ville himmelen frykte å revne; Uten fred ville jorden frykte å kollapse; Uten virkning ville åndene frykte å opphøre; Uten fyllelse ville dalene frykte å tømmes; Uten liv ville alle vesener frykte å bli tilintetgjort; Uten ære og høyhet ville fyrster og konger frykte å styrte.

Derfor er edelhet rotfestet i ringhet, og høyhet har sin grunnvoll i det lave. Slik er det at fyrster og konger kaller seg selv «den farløse», «den ensomme», «den dydløse». Er ikke dette å bruke ringhet som rot? Er det ikke slik? Derfor fører det å jage etter ære til ingen ære. Ønsk ikke å være som jade, strålende og kostbar, men heller som stein, alminnelig og solid.

Dyp refleksjon

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapitlet snakker om den fundamentale enheten som alle ting springer ut fra. Himmelen, jorden, åndene, dalene, alle vesener og selv herskere får sin fulle virkeliggjøring gjennom å være forenet med denne urgamle kraften. Teksten advarer mot det motsatte – når denne enheten brytes, følger oppløsning og kaos. Det viktigste poenget er at ekte storhet kommer fra ydmykhet, og at de høyeste posisjonene må bygge på de laveste grunnvollene.

Hvordan gjelder det for meg?

Jeg ser ofte hvordan jeg søker etter det spesielle og ekstraordinære i mitt eget liv – den fine karrieren, den rette anerkjennelsen, det som skiller meg ut fra mengden. Dette kapitlet minner meg om at min verdi egentlig kommer fra å være forbundet med noe større enn meg selv, og at min søken etter å være spesiell kan føre meg bort fra den enkle, dype roen som finnes i enheten. Kanskje er det nettopp i det alminnelige og rotferdige at jeg kan finne min sanne styrke.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag skal jeg legge merke til de små, usynlige tingene som holder mitt liv i gang – de stille morgonene, de jordiske gledene, de nesten usynlige øyeblikkene. Jeg skal praktisere ydmykhet ved å sette pris på det som vanligvis blir oversett, og jeg skal minne meg selv om at min verdi ikke ligger i å være spesiell, men i å være ekte og forbundet med helheten.

Relaterte kapitler

Min refleksjon

Hva inspirerer dette kapittelet i deg? Hvordan vil du bruke det?

Spør Laotzu om dette kapittelet Full samtale →