De gamle mesterne i Tao

Hva handler dette kapittelet om?

Dette kapittelet beskriver de gamle Tao-mestrene som var dype, subtile og utilgjengelige for vanlig forståelse. De var forsiktige, tilbakeholdne, høytidelige, avslappet, ærlige, vide og tilsynelatende motsigelsesfulle – som grumsete vann. Kapittelet antyder at ved å omfavne stillhet og ro, kan forvirring bli til klarhet, og ved å holde seg borte fra fullkommenhet, kan man forbli åpen for vekst og fornyelse.

Hvordan gjelder det for meg?

I mitt eget liv kjenner jeg ofte på en indre uro og et ønske om å forstå alt og mestre alt. Dette kapittelet minner meg om at de dypeste kvalitetene – visdom, ro og indre kraft – ofte manifesterer seg som tilsynelatende svakhet eller usikkerhet. Jeg strever med å være tilstrekkelig tilstede, å la ting utfolde seg i sin egen tid, og å akseptere at jeg ikke trenger å ha alle svarene.

Hva bør jeg gjøre i dag?

I dag skal jeg praktisere stillhet ved å sette av tid til å la tankene mine legge seg uten å gripe etter dem. Jeg skal unngå å fylle hvert øyeblikk med aktivitet eller prestasjon, og i stedet la meg selv være "grumsete" en stund – åpen og utilgjengelig, slik at ny klarhet kan oppstå av seg selv.